Verken PhD-avhandliga, master-oppgaven eller originalartikkelen du publiserte i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet kommer til å bli lest av særlig mange. Hvis du vil fortelle om hva du driver, så kan kronikker være en snarvei til å få ut informasjon om det du vil til massene.

Vil du fortelle om forskningen din, eller har du bare en veldig sterk mening du vil ut med. Kronikk er en av de beste måtene å nå ut på. Egentlig er det mange grunner til å skrive kronikker:

Fordi du kan! Norske aviser og medier er i verdensklasse på spalteplass til formatet. Og leserne leser det.

Det er enklere å skrive langt, enn å fortelle det på twitter. Sjangeren gir deg ganske mye plass til å presentere saken

Uredigert. Ingen andre formater gir deg en hel avisside som du skriver helt på egenhånd. Muligens med unntak av helsides annonser.

Formidling. Den kunnskapen du har gjør mindre nytte hvis du holder den for deg selv. Dessuten så kan det vel hende du må fortelle hva du driver med, slik at du får forskningsmidler neste år også.

Hva er kronikker?

Kronikker likner ofte på avisartikler. Men til forskjell fra resten av artiklene i mediet, så er de ofte skrevet av eksperter innenfor et område, og sjeldent av journalister.

Om de skal på trykk vurderes i hovedsak slik som alt annet, basert på nyhetskriterier. Både konfliktstoff, om folk identifiserer seg, om det sensasjonelt eller om det er vesentlig er viktig. Aller viktigst er aktualitet.

Hvis det ikke er åpenbart hvorfor den er aktuell, så bør du både skrive hvorfor i følgebrevet, men også tidlig i kronikken.

Hva vil folk lese?

Folk liker å lese noe nytt. Har du noe overraskende eller spennende å fortelle, ja så er mediene interessert.

Dessuten så liker både medier og folk å lese mer om det som er aktuelt akkurat nå. Hvis ikke kronikken din er veldig god, så er den enklest å få inn dersom det er andre mediesaker om temaet når du sender den inn.

Slik bygger du opp kronikken

Oppbygningen av kronikken er viktig. Og hvis du ikke er journalist, så vil førsteutkastet ditt inneholde en stor feil: Det viktigste du har skrevet står sist. Så når du har skrevet ferdig, så prøv å flytt det siste avsnittet ditt helt øverst.

• Konklusjonen først
• Deretter premissene
• Du har tegn nok til å drøfte premissene, men datagrunnlaget har du bare en setning til å nevne

Les mer om språk og oppbyggingen i denne artikkelen.

Send inn!

Tenk på hvor du vil ha den ut. Hvem skal lese den, og hvem har leserne? Du finner noen tips under. Lag deg en liste, og start på toppen. De fleste medier liker dårlig om du sender til flere medier samtidig, så ikke gjør det.

I eposten du sender inn bør du fokusere på hvorfor denne kronikken er viktig, hva som gjør den aktuell og hvorfor du mener den er relevant for mediets lesere. Kronikken kan du deretter ha som en del av eposten, eller som vedlegg. Send aldri inn en kladd, det er ingen som vurderer dem.

Husk at redaktøren skal ha lyst å skumme gjennom etter å ha lest følgebrevet ditt. De fleste blir refusert. Så ikke fortvil om de takker nei. Send inn til neste på lista. Men like viktig som disse mediene, er fagblader og blogger. Du kan nå minst like langt om noen av disse har en målgruppe som passer. Lokalaviser er også aktuelle, særlig om du eller innholdet har lokal tilknytning, og sosiale medier kan likegodt spre innholdet uansett.

Se også listen over de beste kronikkmediene.